Hvordan vokser og regenererer trær under kontinuerlig dyrking?
Til hvilken type skog er kontinuerlig dyrking egnet for?
Frøplanter dukker stadig opp i skogen og blir til underskog og større trær. I en skog med varierende strukturer er lys- og fuktighetsforholdene betydelig gunstigere for frøplanter enn i en skog med jevn struktur og høyde og under lukkende kroner. Når man begynner å endre en skog med flat struktur til en mer variert struktur med topptynning og ved å felle de høyeste trær, begynner plantene å dukke opp i de åpnere områdene under trærne og på kjøresporer til skogsmaskiner. Et av problemene med altfor åpne områder er den svært rikelig fremveksten av frøplanter og oppvekst av skogkratt, som fører til behovet for tynning og dermed til ekstra kostnader. På frodigere skogsområder kan kraftig gressvekst bli et problem, som hindrer fremveksten av frøplanter. Velfungerende plantevekst er viktig med tanke på naturlig utvalg. På denne måten kan de mest hardføre, vel voksende og til sine vekstforhold tilpassede planter fortsette å vokse til store trær.
Furu- og bjørkplanter trives godt i mineralrik jord i midten av små åpninger over 40 m i diameter. Gressvekst og frost kan imidlertid skade planteveksten. På små åpninger, mindre enn 20 m i diameter (0,314 mål), svekker skogkanter og røttenes konkurranse om jord planteveksten. I Sør-Finland vokser frøplanter vanligvis bra i friske og lundlignende skoger, men gressveksten er en fare i små åpninger. Derfor er det ikke tilrådelig å lage større små åpninger, enn 30-40 m (0,7-0,12 mål), ettersom på større åpninger vil gressveksten forhindre planteveksten. I Nord-Finland er ikke dette vanligvis noe problem. Vekstplassens fuktighet og liten sumputvikling fremmer utviklingen av frøplanter.
Torvmyrer har ofte mye naturlig undervegetasjon, der frøplantene utvikler seg bra. Kontinuerlig dyrking med topptynning fungerer vanligvis godt i disse terreng. I grøftede ødemarker vokser gran allerede i åpninger som er 10-20 m (0,1-0,3 mål) i diameter, og i større åpninger blir det lett også løvtrær. Større åpninger reduserer mengden av fordampende trær i en slik grad at grunnvannsnivået stiger, noe som øker metanutslippene fra jorda og kan skade utviklingen av nye frøplanter eller allerede eksisterende undervegetasjon.. På større åpninger øker også frostskadene. På torvmyrer bør antall trær holdes tilstrekkelig store (volum minst 100 m3/hektar), slik at grunnvannsnivået forblir på et passende nivå for både vekst av trær og bevaring av karbonlageret i torvet. Dermed er det heller ikke nødvendig å åpne grøfter. I grøftede ødemarker i Nord-Finland vokser frøplanter vanligvis godt, og et etablert tett planteområde utvikler seg innen 10 år. Furudominerte frodige torvområder ( med næringstoffinnhold på minst et blåbærtorvområdenivå) oppstår det ofte lett en undervegetasjon for dyrking av gran.
Udrenert myr med trær skulle man hovedsakelig la stå helt utenfor skogsdriften som verdifulle naturområder. Dersom man imidlertid feller trær i udrenerte ødemarker og sump, så den mest egnede skogbruksmetoden også der er kontinuerlig dyrking av skog. Dersom det er nok av gjenværende, kraftige trær til å fordampe, trenger ikke myrene å bli grøftet, slik tilfellet ville være etter åpen hogst og etterfølgende vanninnsamlinger. Ved hjelp av kontinuerlig dyrking av skog med vedvarende skogdekke kan ødemarker og myr bevare sin karakteristiske vannforsyning, og blir ikke tørket ut til torvmark, slik at myrnaturtyper blir ødelagt.
I granskog som er angrepet av rotråte er det ikke verdt å drive med kontinuerlig dyrking, gjennomføre topptynning eller spare undervegetasjon. I områder som er forurenset med rotråte må grantrær fjernes fra et tilstrekkelig stort område. En mer omfattende råte i trærne forutsetter imidlertid alltid, at man endrer treslag og går over til mer løvtrær dominert skog. Dette kan bli utfordrende i områder med stor elgbestand. Det anbefales å bruke en egnet naturlig regenereringsmetode, enten frøing av skogkanter eller frøtrær.
Frøplanting lykkes dårlig i vekstområder med tykt lag av gammel undervegetasjon, som finnes spesielt i Nord-Finland. Derfor er det viktig å opprettholde en høy andel løvtrær på slike områder, minst 20% av volumet i trebestanden. Noen ganger er det behov for å felle små åpninger eller hugge lengre felter for å bevare bjørktrær, og åpne og bearbeide jorden lettere for å fremme bjørkens regenerering.
Gran, derimot frør seg lett også på for karrige steder, der furu ville vokse bedre. Furuens regenereringsmuligheter kan forbedres med rettidige fellinger og ved å åpne og bearbeide lett mineralrikt jordsmonn.
Undervegetasjon er svært viktig i kontinuerlig dyrking av skog. Undervegetasjon vokser gradvis opp i skoger på nesten alle stadier av utviklingen. Dette påvirkes spesielt av granens frøår, lysforholdene og vekstområdet. Underskog kan også oppstå på den måten, at samtidig med andre trær (f. eks.med bjørk) regenererte gran har sakket akterut i sin vekstutviklingen. Det vesentlige i underskogens dyrking er trærnes tilstand og tilpasningsevne, alderen spiller ikke så stor rolle.
Det er mange fordeler ved å bruke skogens undervegetasjon. Man sparer i dyrkingskostnader, ettersom ofte langt utkomne treplanter i den unge skogen har blitt til gratis, og naturlig fødte frøplanter har ofte et betydelig forsprang i utviklingen sammenlignet med plantede treplanter. Ved å nyttiggjøre seg av undervegetasjonen kan man også unngå typiske skadeproblemer som nyplantede områder har, f. eks. gransnutebiller, mus, frost og gress. Også mange viltdyr har nytte av undervegetasjon og underskog.
Underskog betyr også utfordringer. Under felling av trær må man ta hensyn til underskogen, hvilket forsinker arbeidet. Likevel blir trær skadet og ødelagt i underskogen under felling.. Dette er imidlertid ikke så skadelig om man driver med kontinuerlig dyrking av skog, hvor underskogen er stor. Størrelsen på underskog og tetthet varierer mer enn på plantede områder. Dette er ikke noe problem, om målsettingen er mangfoldet i aldersstruktur. Derimot kan betydelige åpninger i forbindelse med regenerering av underskog føre til tap i treproduksjon.
I regenerering av gran i underskoger må man være oppmerksom på risikoen for rotråte. Rotråten sprer seg via røtter fra rotråtne gran til gran i underskogen. Man må fjerne alle graner rundt en gran som er angrepet av rotråte i underskogen. Underskoger med gran har vanligvis ikke dette problemet i bjørk- og furuskoger. Undervegetasjonen kjemper om vekstressurser sammen med høyere vegetasjon, og dette påvirker en del på veksten. Undervegetasjon øker imidlertid vanligvis totalveksten. Underskogens tilstand og høydevekst før trærne når fri høyde påvirker trærnes veksthastighet videre.
Forutsetningen til utnyttelse av underskogen er friske trær av god kvalitet, som er sterke og har evnen å tilpasse seg. Underskogen må også ha trær, som passer på den aktuelle vekstplassen, og det må være tilstrekkelig med trær og de må stå tilstrekkelig jevnt fordelt.
Ved utnyttelse av underskog mister man den nytten, som man kan oppnå med foredlet frø- og plantematerial i dyrking av skog. På den annen side, når man bruker naturlige frøplanter, har naturlig regenerering skapt genetisk variasjon, og naturlig utvalg har valgt ut passende planter for stedet.
I underskogen skjer fysiologiske endringer i trær når skyggende trær felles og underskogen får rom til å vokse. Vekstforholdene endres da markant: lyset øker, temperaturen stiger, og luftfuktigheten minker. Det tar tid for et tre, som har vokst i en skygge å tilpasse seg og sine livsfunksjoner til de nye, endrede vekstforholdene. Treet begynner å puste og fordampe i økende grad. Tilpasning av trærnes livsfunksjoner og rotsystemer sliter også på produksjon av fotosynteseprodukter.
Moderat høydevekst (5-10 cm under året) i underskogen lover hurtig vekst i fremtiden. Slike underskoger er typiske i bjørk- og furuskoger, i tynnere skoger og med kroneåpninger. Meget liten høydevekst og paraply-aktig krone derimot forutsier saktere vekstrate. Dette er typisk for tette og skyggede underskoger i lukkede granskoger. Men selv en ganske gamle, lavvokst underskog av gran livner opp, når den får mer vekstplass.
Olemme osa kansainvälistä Pro Silva -verkostoa,
joka edistää luonnonläheistä metsänkäsittelyä