Hvilke spesielle faktorer bør tas i betraktning ved felling av trær i forbindelse med kontinuerlig skogdyrking?
Ved felling av trær er det viktig at skogeierens målsettinger er klare, og samspillet fungerer med planleggeren. Planleggeren må ha tilstrekkelig kunnskap, kompetanse og motivasjon, samt ønske om å gjennomføre skogeierens målsettinger. En godt egnet vekstplass for kontinuerlig dyrking av skog er en plass med gode regenereringsforhold og muligheter for frøplanting for treslag, som passer til området. Fellingsforholdene påvirker fellingsresultatet
Trær som egner seg godt til kontinuerlig dyrking har en tilstrekkelig regenererende underskogreserve, og disse trærne er friske, av høy kvalitet og de har god restitueringsevne. Det er en fordel om trærne allerede har forskjellige alderstrukturer eller skogen har en underskog..
Ved felling av skog er det viktig, at opplysninger om fellingens målsettinger kommer til de som gjennomfører fellingen, og at forholdene og utstyret er passende. Det er avgjørende viktig at fellingslederen er instruert, og det lønner seg å gjøre dette skriftlig og muligens også ved å lage et eksempel og stemple et lite område. Man forutsetter både yrkeskunnskap og motivasjon av dem, som utfører fellinger i forbindelse med kontinuerlig dyrking av skog.
Kontinuerlig felling tar vanligvis mer tid enn åpen hogst, ettersom føreren til hogstmaskinen må ta hensyn til gjenstående trær og underskog. Felling av skog i forbindelse med kontinuerlig dyrking kan også være mer lønnsomt enn i periodisk dyrking og fortynning, ettersom man feller som regel kun store trær. [1]
Hvilke metoder for felling finnes det i kontinuerlig dyrking av skog?
Den viktigste metoden for felling i kontinuerlig dyrking er plukking og i tillegg små-åpningshogst.
Skogforvaltningen anbefalinger for fellingskonsept i kontinuerlig dyrking av skog er plukking. Terminologien er fortsatt ustabilt. For eksempel bruker mange aktører og spesialister i skogbransjen kontinuerlig begrepet topptynning for begrepet plukking i forbindelse med kontinuerlig dyrking av skog.
Topptynning er vanligvis godt egnet for barskogdominerte skoger i Finland. Under topptynning fjerner man som regel fellingsmodne trær i tømmerstørrelse fra hele området. Spesielt i furuskoger kan man gjennomføre gruppevis topptynning ved å fjerne enkelte store, fellingsmodne trær, som vokser ved siden av hverandre, og da blir det rom for frøplanter. Plassering av kjørebanen for skogsmaskiner til slike steder fremmer utviklingen av vekstplass for frøplanter. Fremveksten av åpninger i trekroner fremmer også regenerering av bjørk. I karrige furuskoger skal man forsterke mangfoldet i aldersstrukturer ved å fjerne trær, som skygger underskogen. Gran trives bedre enn andre treslag som undervegetasjon og underskog, og grantrær med gode kroner reagerer også godt på fortynning.
Fellingsintervallet er typisk 15-20 år, men dette varierer etter jordkvalitet og geografisk beliggenhet. I Syd-Finlands fruktbare skogmarker kan fellingsintervallet være 10 år og i nord på karrige områder 50 år. I timingen av fellinger er det bra å ta hensyn til, at fjerning av trær er økonomisk tilstrekkelig lønnsomt, ca. 80-120 m3/hektar. Volumet av de resterende trærne etter felling er vanligvis over 100 m3/hektar, og varierer mellom 50–130 m3/hektar. Arealet for gjenværende trær er bra å la være større enn minimumsgrensen ifølge reglene for å sikre veksten.
- Sør-Finland, fruktbare vekststeder 11–14 m2/hektar
- Nord-Finland og karrige vekststeder 7–10 m2/hektar
- Stamantall inkl. over 1,3 m underskog 1200–2000 stk/hektar
Et godt resultat i felling oppnås når fjerning av trær er mer enn 100 m 3/hektar, og stort sett verdifullt tømmervirke, og igjen blir minst 50 m3/hektar av mindre trær til å vokse til tømmerstørrelse..
I forbindelse med topptynninger får man en større og mer verdifull mengde tømmer enn ved å felle lavere trær, og fremmer samtidig verdiøkning for resterende trær i skogen. Man har fokus på resterende, voksende trær, kvaliteten på de dominerende trærne, kronenes kondisjon samt romløsningen på vekstplassen. Trær som overskrider verdigrensen innen neste felling, lar man vokse videre til tømmerstore. Under topptynning beskytter man underskog og -vegetasjon samt fremmer frøplanting ved hjelp av god fellingsteknikk, der man heller bruker større maskiner, som gjør fellingen av store trær kontrollert og lettere.
Man lar også alltid noen store trær få stå for å sikre frøproduksjon og naturens mangfold. Små trær fjernes kun hvis de er syke eller skadete, eller det er et ønske om å tynne ut overtette grupper i skogen. Tette grupper av trær fortynner seg også ut naturlig, selv om grantrær gjør det ganske sakte.
Dyrking av forskjellige aldersstrukturer kan praktiseres når det er trær i forskjellige aldre i skogen. Også her er hovedfokuset på å fjerne trær på størrelse med tømmerstokker, men samtidig fjerner man også trær med mindre diametre med plukkeprinsippet og ser til at dynamisk, variert aldersstruktur bevares i skogen. Spesiell oppmerksomhet rettes mot fjerning av svekkede og tungt skadde trær.
Prinsipper for topptynning i kontinuerlig dyrking av skog
Tynning av skog skjer etter forannevnte målsettinger og ved å følge minimumsgrenser for vekstplassareal.
Man fjerner:
- Største tømmertrær (etter topptynningsprinsipp)
- Alle fremmede arter (trær i edelgransslekten, vrifuruer osv.), om det ikke finnes f.eks. kulturhistoriske grunner for bevaring av disse.
- Trær som er skadet under hogst
- Gran med rotråte og underskog ved siden av disse
- Veldig tette tregrupper fortynnes gradvis (ved å minimere ødeleggelsesrisikoen)
Man bevarer
– Noen av de største trærne (mer enn 25 cm i Sør-Finland i brysthøydediameter)
– Trær i god kondisjon, som utvikler seg til tømmerstokker av god kvalitet
– En variert blanding av treslag etter forutsetninger for vekst.
– Sparetrær eller tregrupper som spares (gruppene merkes i lokalopplysninger)
– Gamle seljer, rogn, osp, or og andre mer spesielle innenlandske treslag og edeltrær
– Alle hule og hullete trær og over et år siden døde trær
– Svingete, buede, tykkgrenede, forgrenede i stammen og syke trær er ofte verdifulle trær når det gjelder mangfold. I det minste lar man noen av disse bli som sparetrær.
Maskinenes kjørebaner lages om mulig dit hvor det er mest tømmer å felle.
Hogstskader og tretransportskader minimeres ved å lage tilstrekkelig brede kjørebaner for skogsmaskiner og ved å plassere hogstområder på kjørebanen, samt ved å se til at maskinen er tilstrekkelig kraftig til håndtere store trær. Nøyaktighet i gjennomføring av trefelling i forbindelse med kontinuerlig dyrking av skoger er meget viktig for å unngå skading av underskog- og vegetasjon.
Små-åpningshogst som metode er en utfyllende metode for behandling av modne trær. Det er spesielt nødvendig i granskoger, som er plaget av rotråte, hvor man fjerner grupper med råtne trær på et tilstrekkelig omfattende område. Med små åpninger kan man også spesielt i løvskoger fremskynde regenerering av gamle, regenereringsmodne bartrær, som har blitt behandlet som løvtrær. Åpningens størrelse kan være maksimalt 0.3 hektar uten skoglovens fornyelseforplikt. Under små-åpninghogst er det viktig å unngå å skape smale mellomfelter, ettersom disse er utsatte for vindskader. Man kan også utføre forsiktig tynning på skogskantene rundt disse små åpninger. Dette gjør frøplantingen og regenerering av underskog lettere. På grøftede torvområder må det bli tilstrekkelig med trær for å opprettholde fordamping, slik at grunnvannsnivået ikke stiger for mye.
Det er grunn til å bemerke, at samme tretetthet i hele skogsområdet kan oppnås med små åpninger i veldig forskjellig størrelse. Ved gjennomføring av små-åpningshogst kan man for eksempel lage seks åpninger på 0,05 hektar eller en åpning på 0,3 hektar. I begge tilfeller er grunnarealet for trær og åpningenes andel av det totale behandlingsarealet det samme. Størrelsen på åpningen velges alltid avhengig av forhold og målsettinger.. I praksis varierer størrelsen og formen på åpningen i behandlingsområdet.
Felling av de største furuer/ plukkingshogst kan gjennomføres når det har oppstått en underskog av furu av god kvalitet under dominerende furutrær. Under en vanlig felling av største trær fjernes alle store trær. I kontinuerlig dyrking av skog fjernes de største, hogstmodne trær ved plukking og man lar de av mindre trær, som har god vekst og verdiutvikling vokse videre. Noen av de gamle store trærne lar man stå som sparetrær for å diversifisere skogens struktur. Man anbefaler å dyrke store trær på tørre og karrige vekstplasser, og om mulig også på friske og litt tørre skogmarker. Metoden fungerer bra på torvområder som tyttebærmarker eller i enda karrigere landskap. I nord er utgangspunktet ofte allerede ulikt i struktur, noe som betyr at plukking er en naturlig måte å håndtere skogen på.
Felling av frøtre i forbindelse med kontinuerlig dyrking av skog kan vurderes når furu- eller bjørkskog allerede har en ganske god underskog, men ikke tilstrekkelig til å gå over til å dyrke de store trærne. Ved felling lar man stå 50–150 frøtrær av god kvalitet per hektar på områder som trenger frøplanting. Felling av frøtrær bør gjennomføres under gode frøår. I forbindelse med hogst og felling blir marken mildere skadet, men dette fremmer frøplantingen og plateveksten. Jordsmonnet kan bearbeides også stykkevis. Under hogsten passer man for ikke å gjøre skader, beskytter plantegrupper av god kvalitet og fjerner dårlige og skadde trær. Ved felling lar man sparetrær og grupper av sparetrær stå. Slik produserer man kraftige furustokker av høy kvalitet. Senere er det mulig å gå over til dyrking av store trær, når fjerning av de største trærne gjennomføres gradvis i kommende fellinger.
For skoger med like og forskjellige aldersstrukturer er minimumsmengdene trær, som skal dyrkes spesifisert separat i en forordning fra regjeringen (VNA vedlegg A & B B https://www.finlex.fi/fi/laki/alkup/2013/20131308 ). Tabellen i vedlegg B nedenfor viser skog med ulike aldersstrukturer.
Regjeringens forordning om bærekraftig forvaltning og bruk av skog, vedlegg B
B Mengde av dyrkingsdyktige trær etter hogst av skog med ulike aldersstrukturer
Dersom det i skogbruksmeldingen er registrert dyrking av forskjellige aldersstrukturer, skal man bruke følgende minimumsgrenser.
De samme minstegrensene skal gjelde for torvmyrer, som tilsvarer vekststedene i tabellen når det gjelder næringsinnhold.
Ved hogst av trær i forbindelse med kontinuerlig dyrking av skog må den leve- og dyrkningsdyktige trebestanden, som blir igjen være jevnt fordelt. Med et leve- og dyrkningsdyktig tre mener man i skogloven et tre, som har livskraftig krone, er ikke skadet og har på brysthøyde et diametermål på minst 7 cm.[2] Innenfor fellingsområdet kan det imidlertid finnes jevnt fordelt områder høyest på 0,3 hektar (små åpninger), hvor det finnes lite eller ikke noen leve- og dyrkningsdyktige trær. Ved dyrking av skog med forskjellige aldersstrukturer kan man avvike fra jevnhetsprinsippet, når det gjelder den resterende trebestanden. Når den lille åpningen i skogen har fått nye planter, som fyller kravene til fornyelsesplikten, kan den ikke lenger betraktes som en åpning.
Antall trær i trebestanden tas i betraktning i hele behandlingsområdet, og kjørebaner for maskiner, grøfter, grøftelinjer og små åpninger regnes med i arealet. På grunn av en steinet vekstplass eller annen spesiell grunn, kan det minste antall leve- og dyrkningsdyktige trær fortsatt senkes. Denne spesielle begrunnelsen må oppgis i skogbruksmeldingen.
Fornyelsesplikt oppstår, dersom et åpent område i skogen er mer enn 0,3 hektar eller om mengden av leve- og dyrkningsdyktige trær på fellingsområdet ligger under den lovregulerte minimumsgrensen. Plikten til å regenerere gjelder imidlertid ikke for drenerte torvmyrer med lav avkastning og ikke steder for restaurering som myrer eller kulturmiljøer..
Under kontinuerlig dyrking av skog lar man sparetrær og vanligvis alle råtne trær stå, ettersom en fjerdedel av alle skogsarter vil ha behov for disse i en eller annen fase av sitt liv. Bevaring eller forbedring av skogens naturlig mangfold forutsetter blant annet et godt kontinuum av råtnende trær og mangfoldige livsmiljøer for ulike dyrearter med mikroklima og lysforhold. Sparingspunkter i trebestanden skal merkes i skogplanen.
Hogst bør unngås under fuglenes hekkeperiode, det vil si fra midten av april til slutten av juni. Tidspunktet for felling i vintersesongen reduserer også risikoen for skogskader, og spesielt mulighet for spredning av rotråte.
[Infoboks osv.] Enkle og billige tiltak for å bevare biologisk mangfold under trefelling.
● Lag brede kjørebaner for maskiner og dekk dem med barkvister.
● Fjern de tyngste og kraftigste grantrærne (0,8–1,2 m3)
● Ikke fjern fiberstammer.
● La alle bjørk og furu stå i grandominerte områder av skog.
● Ikke sikt på å få til en flat, kraftig trebestand.
● Ellers gjennomfør topptynning, altså felling av de høyeste trær.
Før du starter arbeidet, er det en god ide å utarbeide et eksempelstempling på 1-3 dekar, der trærne som skal spares og de som skal fjernes er merket med bånd eller spray-merker i forskjellige farger. Små trær merkes ikke ettersom de alltid blir spart. De generelle prinsippene for felling gjennomgås sammen, og den som utfører fellingen får beskjed om hva som er den arealmessige målsettingen.
Eksempel
- Fellingen utføres som plukking i henhold til topptynning-prinsipp.
- Fell kun trær i tømmerstørrelse.
- Fjern 3/4 av bartrær med en diameter på mer enn 30 cm, og som hovedsakelig er furuer.
- Mindre trær kan bare tynnes litt ut i de tetteste områdene, men etterlat også viltkratt for dyr, 4-5 stk. per hektar.
- Pass på at det aktuelle skogsområdet forblir en blandingsskog med forskjellige aldersstrukturer.
- Unngå felling av løvtrær.
- Legg kjørebaner for maskiner slik at sporene går der det er flest tømmer å felle (trær med 2-3 tømmerstokker).
- Unngå å trekke kjøresporer i umiddelbar nærhet av større gjenværende grantrær. Hvis du er nødt til det, så legg granbar rundt treet.
- Trærne felles opp på kjørebanen og grener og spilltrær plasseres på kjøresporer.
- Hvis det vokser en osp eller selje på kjørebanen, så kan du felle den og legge ved siden for å råtne i bakken.
- La det I midten av figuren bli et 0,1 hektar stort spareareal, som man ikke rører ved.
- La oppreiste råtnende trær og hule trær stå.
- Spar alle mulig fibertær og små tømmertrær.
- Hvis det oppstår fellingsskader f. eks. på trestammer, så fjern det skadde treet og regn det med til trær som felles på arealet.
[1] https://jukuri.luke.fi/handle/10024/551772
[2]Regjeringens forordning om bærekraftig forvaltning og bruk av skog 1306/201 https://www.finlex.fi/fi/laki/alkup/2013/20131308
Olemme osa kansainvälistä Pro Silva -verkostoa,
joka edistää luonnonläheistä metsänkäsittelyä