Treproduksjon og lønnsomhet

Hvordan er treroduksjonen i en skog med kontinuerlig dyrking?
Er kontinuerlig dyrking av skog lønnsomt? Hvordan vurderes lønnsomheten? + Eksempelberegninger

Forskningsbaserte estimater av treproduksjon i kontinuerlig og periodisk dyrking av skog varierer mye. Sammenlignbare forskningsresultater over lengre tid finnes bare for granskoger i ulike aldre i mineralrik jord, der treproduksjonen er 10–25 prosent lavere i kontinuerlig dyrking. Den lavere treproduksjonen i kontinuerlig dyrking av skog skyldes, at trærne må dyrkes i tynnere bestand, og trær som har vokst i rådende forhold, må etter tynningen tilpasse sine rotsystemer og kroner til den nye situasjonen.

I kommersiell skogsdrift er imidlertid stor vekst  ikke sentralt, men skogsdriftens lønnsomhet, som påvirkes vesentlig bl.a. av produksjonskostnader.

Lønnsomheten må sees i lys skogeierens målsettinger, og i hvilken grad man vektlegger økonomisk gevinst og andre målsettinger. Lønnsomhet bør forstås i større omfang enn kun som en økonomisk avkastning. Man må huske at i tillegg til salgsinntekter av tre kan skogeieren også få annen økonomisk avkastning og nytte av sin skog.

Det å sammenkjøre ulike mål gjør ofte kontinuerlig dyrking mer lønnsomt sammenlignet med periodisk skogdyrking. Den økonomiske avkastningen ved salg av tre kan ofte være av samme størrelsesorden i periodisk og kontinuerlig dyrking av skog. Men dersom skogeieren har andre målsettinger, som er knyttet til biologisk mangfold, vilt, bærplukking, landskapbevaring eller karbonbinding, blir kontinuerlig dyrking ofte mer lønnsomt i praksis.

Lønnsomhet i treproduksjon

I kontinuerlig dyrking av skog er treet modent for felling når verdivekstprosenten faller permanent under avkastningskravet. Skogeier fastsetter  selv avkastningskravet  (grenserente) ut fra det hva slags avkastning han forventer av sin skog. Ofte påvirkes dette også av det generelle rentenivået.

‍

Hvis det i en forvokst fortynningsskog finnes mye av fibertrær, er den optimale fellingsmetoden nesten sikkert topptynning. Det vesentligste er å fjerne fellingsmodne trær og la trær med relativt god verdivekst stå. Hvis det i tillegg oppstår nye planter naturlig, vil man slippe regenereringsutgiftene.

Dersom alle trærne er modne for felling, og det ikke finnes noen frøplanter, kan fjerning av alt være økonomisk den beste løsningen. Også i slike situasjoner må man undersøke hva som er skogeierens hensikter.  Dersom skogeier ønsker å gå over til kontinuerlig dyrking av skog, er det nødvendig å vurdere om dette er mulig med sterk tynning eller små åpninger. Hvis dette ikke fungerer, kan det være aktuelt å gjennomføre felling av trærne, begynne å dyrke frem en ny skog og følge metoder for kontinuerlig dyrking av skogen.

Figuren nedenfor viser hvordan diameteren på stammen påvirker verdien av treet. Verdiøkningen er størst når diameteren på stammen er 15-20 centimeter. Når et tre vokser mye større enn dette, avtar verdiøkningen.

‍

I vurderingen av økonomiske resultater må man ta hensyn til, at økonomiske beregninger kan av og til resultere tilsynelatende nøyaktighet, og derfor er det bra å holde seg til beregninger, og fremfor alt størrelser og finne der klare forskjeller.

‍

Andre fordeler fra skog som har markedspris

Hvis en økosystemtjeneste har en markedspris, kan dette tas i betraktning i beregning av økonomisk lønnsomhet. Nå fortiden kan man f. eks. få inntekter fra beskyttelse (f.eks. Metso-programmet for bevaring av skogens mangfold) eller plukking og samling av naturprodukter.  

Plukking og samling av naturprodukter Med allemannsrett kan hvem som helst plukke eller samle en del av naturprodukter fra skogen.  Disse inkluderer bl.a. bær, sopp og urter. Skogeierens tillatelse er nødvendig for å samle inn følgende produkter: granknopper, harpiks, chaga  og sevje.

Landskapets påvirkning på eiendommens verdi Et vakkert skogkledd landskap i nærheten av et bolighus eller hytte kan tydelig øke verdien av eiendommen.

‍

Fremtidige muligheter

Det er mulig at du i fremtiden kan få en mer variert inntekt fra skogen. For eksempel kan samfunnet betale en skogeier for karbonbinding. Landskapsutleie kan også være en potensiell inntektskilde, og dette har allerede vært tilfelle noen få steder.