Kontinuerlig, bærekraftig skogsdrift bevarer skogen med trær og gir dermed mat og ly for mange arter. Kontinuerlig, bærekraftig skogsdrift opprettholder også bedre forbindelsene mellom verneområder som artenes utbredelsesruter enn et landskap med hogstområder og nyplantede områder. I dette kapittelet presenteres arter og artsgrupper, som opplever skog med trær og undervegetasjon som meget viktig, og til deres miljøkrav kan man også ta hensyn i kommersiell skogsdrift.
Lavskrike er en truet art (RT) i sydlige Finland og er i Nord- Finland under oppfølging (NT). I bærekraftig skogbruk må man ta hensyn til truede arter og arter under oppfølging. Kontinuerlig, bærekraftig skogsdrift er en kostnadseffektiv måte å ta hensyn til denne arten.
Lavskrikens livsvaner
Lavskriken beveger seg fra et tre til annet, men unngår å gå over lange hogstområder. Over 100 meter lange hogstområder er en risiko for arten, da rovfugler lett kan fange lavskriken i åpent terreng. Lavskriken trives best i grandominerte skoger. Reiret er vanligvis i en avsides liggende granskog eller en del av skogen med relativt lave og tette trær. Tett stående trær gir beskyttelse og er spesielt viktige for fuglunger, som nylig har forlatt reiret. Hvis mer enn 30% av reviret for lavskriker blir uegnet (åpent hogstområde eller nyplantet område), blir antallet fuglunger kraftig redusert, og populasjonen begynner å dø ut på det området..
Retningslinjer for å ta hensyn til lavskrikens livsmiljø i kommersiell skogdrift.
- Reirplasser blir utelatt helt utenfor skogbruksaktiviteter, ettersom fortynning av skog og felling av trær alltid svekker artens miljø.
- På andre deler av reviret er det viktig å bevare tilstrekkelig av høyere vokst, eldre skog.
- Områdene der lavskriker bor og områder som er spart spesielt for dem, må merkes i skogbruksplaner, slik at disse spesielle steder ikke glemmes i forbindelse med generasjonsskifter eller på annen måte på lengre sikt.
- Ved fortynning av skog og felling av trær i kommersiell skogbruk når man følger kontinuerlig, bærekraftig skogdrift lar man alle overgangssoner ved myrkanter stå og ved behov også enkelte grandominerte, tette områder på andre steder.
- I skoger bevarer man mangfoldet og også løvtrær, søm øker områdets insektsmengder, altså mat til lavskriker og andre dyr. I tillegg blir det lettere å få til nye planter i nærhet av løvtrær, og også derfor er det nyttig å bevare løvtrær i bærekraftig skogsdrift.
Åpne hogstfelt passer hovedsakelig ikke for grandominerte og blandede skogsområder, der lavskriker bor. Derimot kan skoghogst, som kontinuerlig bevarer trær og vekst i skogen opprettholde og utvide lavskrikens revirer. På et større lavskrikeområde blir også mindre, åpne hogstområder mulige, spesielt på områder med furu. Da må man imidlertid se til, at skogen blir bevart og over 70 % av trærne består.
Stedstro, gamle lavskriker kan oppholde seg i sitt revir i flere ti år også etter at området har blitt ubrukelig for fugleunger. Denne gjelden fra utdøende arter kommer til betaling senere. Populasjoners redningsaksjoner er håpløst forsinkede, om man har kommet så langt, at bebodde revirer finnes kun få her og der, og de fleste revirers ungeproduksjon er svak.
ADVARENDE EKSEMPEL: Lokal utryddelse av lavskriker ble nøye registrert I Pirkanmaa, der lokale fugleinteresserte hadde etterlyst vernetiltak. Til slutt fikk man verneområder i de siste revirer (i Virrat, Vilppula, Kuru), men disse klarte ikke å hjelpe en fortynnet populasjon, som var svekket av åpne hogstområder rundt og sannsynlig også av innavl. Arten forsvant fra fylket helt på 2000-tallet.
Prisen på beskyttelse av lavskriker ble utredet på 2010-tallet i et Metso-samarbeidsprosjekt (Sulkava 2012). Man konstaterte at inntektene fra tømmersalget uteblir fra små hekke- og verneområder og fra områder med tett stående trær som har blitt spart. I rapporten til samarbeidsnettet og i en undersøkelse som er gjort av temaet (Pukkala et at 2012) ble det beregnet, at hensynet til lavskriker i skogsdrift vil koste høyest ca.10 % av hogstinntekter. I godt skogbruk må man imidlertid alltid også ellers ha sparte områder i skogen, slik at ikke alle disse kostnadene faller på lavskriken.
Lavskrike har i mange steder vært en hellig fugl. Skogsarbeiderens sjel fortsatte å leve i lavskrikes skikkelse. Dersom lavskriken blir bevart i skogen, vil også mange andre arter bli bevart i barskogsonen, hvor de hører til.
En eksempelskog
I Ilmari Räsänen Stiftelses kommersielle skogbruk i Vihtari, Heinävesi, utføres hogst utelukkende med metoder til kontinuerlig, bærekraftig skogsdrift uten åpne hogstområder. På den måten forsøker man å sikre lavskrikes bevegelsesmuligheter og fungerende revir. I tillegg har i man i gårdens skogbruksplan merket fuglens hekkeområder, altså gamle tilsideliggende små skogsteder og tette skogholt som varige verneområder. Gården har også¨mer omfattende, sammenhengende verneområder, hvor man ikke i det hele tatt driver med skogsdrift.
Ifølge Vihtaris generelle retningslinjer for gjennomføring av hogst bruker man i skogbruk kun metoder uten åpne hogstfelt. På Vihtari bruker man egentlig heller ikke små hogstfelt, ettersom allerede en åpning på 0,3 hektar skaper problemer. En mikroåpning på 10.-15 m i diameter for plantenes lysåpning skapes i krysningen av to kjørebaner for skogsmaskiner og ved å plukke bort et par ekstra trær rundt krysningen.
I prosjektet, som startet på Vihtari i 2020 presenterer man en skogsdriftspraksis, som tar hensyn til lavskriken, og som skal komme til omfattende bruk i samarbeid med skogselskapet UPM, som også har tildelt et ca. 800 hektar stort kommersielt skogsområde for bruk i eksperimentet. I kartleggingen fra 2021 ble det konstatert, at på området levde minst 3-4 lavskrikepar. Området er i umiddelbar nærhet til Ilmari Räsänen Stiftelsens verneområde, hvor det finnes 2 lavskrikerevirer. Totalarealet i eksperimentet er over 1000 hektar. Dermed har man reelle muligheter til stede for å påvirke til det at lavskriken blir bevart i Syd-Finland.
Kilder
Pukkala, T., Sulkava, R., Jaakkola, L. & Lähde, E. 2012. Relationships between economic profitability and habitat quality of Siperian jay in uneven-aged Norway spruce forest Forest ecology and Management 276 224-230.
Sulkava. R. 2012: Kuukkeli metsiensuojelun monipuolistajana hanke 2009-2011/Lavskrike skaper mangfold i vern av skoger, et prosjekt for økt mangfold 2009-2011. Linnut, vuosikirja s. 32-37/Fugler, årbok, side 32-37.
Flygeekorn er i EU:s naturdirektiv, 4 a-vedlegg registrert som et spesielt vernet art, og arten er truet i Finland (VU). I bærekraftig skogbruk må man alltid ta hensyn til truede arter. I henhold til loven gjelder plikten til å bevare et hekke- og hvilested i flygeekornets tilfelle alle som opererer i skogen.
Selv om flygeekorn er beskyttet av loven, har bestanden gått ned med om lag 30% på 10 år ifølge de to siste evalueringer om truede arter. Metodene som er brukt for å beskytte flygeekornet i forbindelse med skogbruksaktiviteter har vært vage og stort sett ubrukelige. Hovedårsaken til at man har mislykket å beskytte flygeekornet er fortsettelse av skogfelling og hogstfelter på flygeekornområder og i nærheten av disse.
På hogstområdene forsvinner livsmiljøet for flygeekorn i flere tiår. Plantede skogsområder med kun en type trær og hogst av trær under 80 års veksttid har hindret flygeekornets tilbakekomst til sine gamle områder. Splitting av skoger gjør flygekornets bevegelighet på større områder umulig. Disse er årsaker hvorfor arten er truet i Finland.
Kontinuerlige hogster i bærekraftig skogsdrift kan bevare habitatet til flygeekorn, dersom man tar hensyn til flygeekornets spesielle behov.
Flygeekornets livsvaner
Flygeekornet beveger seg ved å fly fra et stort tre til et annet, selv over avstander på titalls meter. Åpne hogstområder på over 100 meter er et bevegelsehinder for arten. Derfor passer ikke åpne hogstområder som revir for flygeekorn, og spesielt ikke som revirets kjerneområde.
Den enkleste måten å få øye på et flygeekorn er å se etter artsspesifikke gulaktige pellets under de største granene og ospene om våren etter at snøen har smeltet (april-juni). Av trær som har mye av flygeekornpellets under treet i tydelige hauger kan man konkludere, at vedkommende trær er viktige for flygeekornet. Et tre med flygeekornpellets kan være et reirtre, et tre på revirgrensen eller en viktig, stort tre på ekornets flyrute. Adskilte, tydelige pelletshauger under treet forteller om et revir til et hunn-ekorn.
Råd til å ta hensyn til flygeekornets livsmiljø i kommersiell skogsdrift.
- Flygeekornets bo-områder og verneområder registreres i skogbruksplanen..
- Som generell retningslinje registreres,, at på området gjennomføres bærekraftig skogsdrift.
- Løvtrær bevares under alle aktiviteter så mye som mulig..
- Hule trær bevares alltid.
- Viktige trær i hunn-ekornets revir (trær med pellets under) blir alltid bevart under hogsten..
På grunn av flygeekornet får man ikke hogstinntekter fra visse trær og verneområder. Men i god skogsforvaltning må man imidlertid også ellers alltid ha verneområder, så at ekstra kostnader som man får pga. flygeekornet er små. Flygeekornet blir da også lagt merke til som et ekstra bonus i et kommersielt lønnsom, god skogsdrift.
En eksempelskog
I Ilmari Räsänen-stiftelsens kommersielle skogbruk utføres hogst utelukkende med metoder til kontinuerlig, bærekraftig skogsdrift uten åpne hogstfelt. Dette bevarer flygeekornets krav for bevegelse. I tillegg er hekkeområder, gamle blandingskogområder og spesielt områder med osp merket i skogbrukplanen som varige verneområder. Gården har også¨mer omfattende, sammenhengende verneområder, hvor man ikke i det hele tatt driver med skogsdrift. Man har også plassert i skoger flere reirkasser, som passer for flygeekorn..
I kontinuerlig, bærekraftig hogst bevarer man alle hule trær, enkelte tette granholter og forskjellige overganger, f. eks. en ca. 50 meter bred sone mellom en skog og myr, som blir uberørt ved fortynning av kommersiell skog og plukking av trær til hogst. Største del av bjerk og alle osp og or lar man stå. De er viktige matkilder for flygeekorn, husly og gjemmesteder og gjødsler og kalker samtidig jordsmonnet. Orens rotknoller binder atmosfærisk nitrogen, og fallende blader gjødsler miljøet rundt. Aspen, derimot, er sterkt alkalisk og bladene fungerer på samme måte som kalk. Løvtrær øker nåletrærs vekst i området med gjødsling og kalking.. I tillegg blir det lettere for nye planter å vokse i nærheten av løvtrær, og dermed er det nyttig å ha med løvtrær i kontinuerlig, bærekraftig skogsdrift.
Når nye planter vokser bra, har man ikke behov for nyplanting eller såing, og dette betyr besparelser. Bearbeidelse av jord og pleie av planter blir også i praksis unødvendig. Her sparer skogeieren totalt ca. 2000 € / hektar sammenlignet med skogbruk med åpne hogstfelter.
Risto Sulkavas kommenterer:
“Flygeekorn er en god indikator om skogmiljøets tilstand. Om arten blir bevart, blir også mange andre arter som hører til mangfoldig, blandet løvskog bevart. Det har vist seg å være meget vanskelig eller rett umulig å bevare flygeekorn i forbindelse med de metoder, som brukes i skogbruk med åpne hogstfelter. Det pågår nå et nasjonal prosjekt, Flygeekorn-LIFE-prosjekt/Liito-orava LIFE-hanke, hvor man forsøker å få endret skogbruk-metoder bort fra åpne hogstfelter på flygeekorn-områder. Det er imidlertid uklart om man heller ikke denne gangen lykkes å endre holdninger, slik at det virkelig blir slutt med åpne hogstfelter i flygeekornets livsmiljøer. Motstanden synes fortsatt å være hard, og det er mulig at den gamle praksis vil fortsette til tross for at den tidligere finske praksisen, basert på en snever tolkning av hekke- og hvilestedet har blitt funnet ulovlig både i Finland av Høyesterett og i EU på Kommisjons-nivå. Som følge av disse avgjørelser var Finland nødt til å endre sin lovgivning og begynne med LIFE-prosjekt for å forsøke å ta i bruk fungerende metoder, men situasjonsforståelsen virker fortsatt å være vanskelig. . Dette til tross for at flygeekorn og dets behov er veldig lett å ta hensyn til i kommersielt skogbruk - man avstår kun fra åpne hogstfelter i skogbruket.
Skogsfugler, spesielt tiur og jerpe, men også orrfugl, krever en overbygd skog med forskjellige treslag i deres habitat. Voksen tiur trenger gamle furuer til sine reirtre og skjermede skogholter med gran. Tiurleik foregår ofte på et område, som domineres av furuer, som er relativt tynt bevokst, men har mye undervegetasjon (granplanter, eigner osv.) og hvor observasjonsavstanden ikke overstiger 50 meter på tiurs høyde. Jerpe har behov for tette skogsområder og or som tilleggsnæring om vinteren. Orrfugl derimot har stor nytte av bjerketrær.
Kyllinger til alle disse tre skogshønearter vokser spesielt på larver, som lever på blåbærblader. Det må finnes tilgang til insekter som næring nær reirstedet inne i en beskyttende skog. De beste foringsområder finnes på kantene til barmark, myrer og små våte steder, hvor hunn-fuglen tar sine unger om dagen for å spise og tilbake om kvelden til varmere.barmark. Under sin første leveuke dør ungene lett i kulde, spesielt om de blir våte. Derfor er drenering av myr og skogsmark spesielt skadelig for skogshønsefugler.
For hønsefugler fungerer skogbruk uten store åpne hogstfelt og med høyest 0,1 hektars åpninger. Drenering er svært skadelig for hønsefuglkyllinger. Dermed er det viktig at man innlemmer i hvert fall alle torvmyrer i bærekraftig skogbruk.. Dersom det finnes gamle grøfter på området, lar man dem vokse igjen. Grøftekanter kan også kjøres med tunge skogsmaskiner i forbindelse med trefelling for å trykke jordmassene og grøftene ned. Myrkanter er viktige hekkeområder for skogens hønsefugler, og på disse områder skulle man akselerere fjerningen av grøfter ved hjelp av gravemaskiner.
I bærekraftig skogsdrift uten store hogstområder bevarer man undervegetasjonen, altså trær i alle høyder, fra små planter til store trær. Varig mangfold i skogens struktur holder skogen tett nær marken, til tross for at store trær hogges jevnlig ned til industrien. Når en tett undervegetasjon er bevart, beskytter den skogens hønsefugler, og spesielt deres kyllinger fra rovdyr. Undervegetasjonen er avgjørende viktig for bevaringen av tiurs leikeplasser. Varig utenfor hogst bevares spesielle områder som overgangssoner på myrkanter og områder rundt elver, små bekker,kilder og mindre våte steder, på steinete bakker og bratte, høye steder samt andre steder som er vanskelige for hogst. Disse er bra å markere i skogbruksplanen, slik at også kommende skogbrukgenerasjoner husker å ta hensyn til disse.
I en god skogbruksmodell fjerner man aldri i forbindelse med hogsten et treslag helt fra en skog der man driver kontinuerlig, bærekraftig skogdrift. Alltid lar man stå store furuer, som er viktige for tiur og store bjerker for orrfugl. Or sparer man som fór til jerpen.. Samtidig vil or gjødsle andre tresorter, ettersom det er det eneste treslaget som kan binde nitrogen direkte fra atmosfæren. Man favoriserer også osp, ettersom treets alkaliske blader forkalker jordsmonnet og øker dermed veksten for de andre tresortene.
Ved felling av trær er instruksen for skogsarbeideren enkel; Fell alltid fra det dominerende treslaget, velg de største trærne og la enkelte største individer stå. De største trærne som blir spart må merkes separat, slik at man ikke ved en feiltagelse feller dem.. På en gang felles ca. en tredjedel - halvparten av de større trærne. Alle små og mellomstore trær lar man stå. Man lar trær av fibertre-størrelse vokse videre og feller disse først i tømmerstørrelse, ettersom verdien er høyest i den størrelsen. Samtidig skaper disse trærne i skogen viktig tetthet og beskyttelse for skogens hønsefugler.
Lokale jegere kjenner ofte godt til hønsefuglenes hekkeplasser. Det er bra å nyttiggjøre seg av deres kunnskap for å finne de viktigste områdene, der man f. eks.kan fjerne grøfter fra landskapet. Generelt kan man si at kontinuerlig, bærekraftig skogsdrift som er gjennomført kommersielt optimalt tilsvarer også ganske godt miljøkravene til skogens hønsefugler. Om man tillegger til det optimale økonomiske resultatet varig bevaring av de største trærne og visse områder som overgangssoner ved myrer, vil denne metoden på en utmerket måte tilsvare hønsefuglenes krav.
Skogens hønsefugler har en viktig rolle i mange kulturer. Som jaktobjekter er de selvfølgelig en viktig del av skogen, og også derfor er det ofte hyggelig for lokalbefolkningen, at skogene behandles på en måte, som sikrer hønsefuglenes videre eksistens. Kontinuerlig, bærekraftig skogbruk passer best til bevaring og foredling av skogens hønsefuglearter.
Olemme osa kansainvälistä Pro Silva -verkostoa,
joka edistää luonnonläheistä metsänkäsittelyä